Brev til folk uten kronisksmerte:
Å ha
kroniske smerter fører til mange forandringer, og mange av dem usynlige. Ulik
det å ha kreft eller å være skader i en ulykke, vet folk svært lite om kronisk
smerte og dets virkninger. Av de som at tror at de vet, er mange faktisk
feilinformert.
Dette er ment for å informere de som ønsker å forstå. Dette er tingene som jeg
ønsker at du forstår om meg før du dømmer meg.
”Vær så snill og forstå at det å være syk ikke betyr at jeg er ikke fremdeles er
et menneske. Min hverdag er preget av betydelige smerter, og av og til når du
besøker meg vil jeg ikke være noe moro å være sammen med. Men jeg er fortsatt
meg -- fanget inne i denne kroppen. Jeg bekymrer meg fortsatt over skole, min
familie, mine venner, og for det meste - jeg hører fortsatt at du snakker om
ditt også.”
”Vær så snill og forstå forskjellen mellom "glad" og "frisk". Når du får
influensa, føler du deg sannsynlig elendig, men jeg vært syk i årevis. Jeg er
ikke elendig hele tiden. Faktisk arbeider jeg hard for å ikke være elendig.
Derfor, om du snakker med meg og jeg virker glad, betyr det at jeg er glad. Det
er alt. Det betyr ikke at jeg har mye smerte, eller er ekstremt trett, eller at
jeg blir bedre, eller noe av de tingene. Vær snill å ikke si, " Å, du virker
bedre!" eller "Men De ser så frisk ut!¨. Jeg bare er. Jeg lyder glad og prøver å
være vanlig. Om du vil kommentere det, er du velkommen.”
”Vær så snill og forstå det å orke å være oppe i ti minutter ikke nødvendigvis
betyr at jeg orker tjue minutter, eller en time. Bare fordi jeg klarte å være
oppe i tretti minutter i går betyr ikke at jeg klarer det samme i dag. Med mange
sykdommer blir man enten paralysert, eller man kan ha fremgang. Med denne blir
det mer forvirring for hver dag. Det er som en yo-yo. Jeg vet aldri fra dag til
dag, hvordan jeg føler meg når jeg våkner. I de meste tilfeller, vet jeg aldri
fra minutt til minutt. Det er en av det hardeste og meste frustrerende
komponenter av kronisk smerte.”
”Vær så snill og forstå at den kroniske smerten er variabel. Det er fullt mulig
(for mange, det er felles) at jeg en dag kan gå til parken og tilbake, mens jeg
neste dag kan ha problemer med å komme meg til et annet rom. Vær snill å ikke
angripe meg med ordspråk når jeg er syk, ”men du gjorde det før!” eller ” å kom
igjen, jeg vet du klarer dette!” Om du vil ha meg til å gjøre noe, så spør om
jeg kan. På samme måte er det hvis jeg kansellerer en viktig avtale i siste
minutt. Om dette skjer, vær snill å ikke ta det personlig. Om du klarer det,
forsøk alltid å huske hvor heldig du er – som fysisk kan gjøre alle de tingene
du kan.”
”Vær så snill og forstå at det å ”komme meg ut og gjøre ting” ikke får meg til å
bli bedre. Tvert imot, det gjør meg ofte alvorlig verre. Du vet ikke hva jeg går
gjennom eller hvordan jeg lider for meg selv. Å fortelle meg at jeg må trene,
eller gjøre noen ting for å få mine tanker over på noe annet, frustrerer meg til
tårer, og er ikke riktig! Om jeg var i stand til å gjøre noen ting, enten litt
eller alltid, tror du ikke at jeg hadde gjort det da? Jeg samarbeider med min
doktor og jeg gjør som jeg skal gjøre. Enda en uttalelse som skader er, ”Du må
strekke deg lenger, prøve hardere.” Kronisk smerte kan, åpenbart, angripe hele
kroppen, eller bare spesifikke områder. Av og til forårsaker det å delta i en
enkel aktivitet for en kort eller en lang periode av tid mer skade og fysisk
smerte enn du noensinne kan forestille deg. For ikke å nevne
rekonvaleseringstiden, som kan være intens. Du ikke leser det alltid på mitt
ansikt eller i mitt kroppsspråk. I tillegg forårsaker kronisk smerte sekundær
depresjon (ville ikke du bli trykt ned og ned om du hadde vondt bestandig, i
månedsvis eller år?), men det kommer ikke av depresjon.”
”Vær så snill og forstå at om jeg sier at jeg må sette meg/legge meg ned/bli i
sengen eller ta disse pillene nå, betyr det sannsynlig at jeg må gjøre det
akkurat nå - det kan ikke vente og blir ikke glemt fordi jeg er ett eller annet
sted, eller holder på å gjøre noe. Kronisksmerte tilgir ikke, og den venter ikke
på noen.”
”Om De foreslår en kur til meg, vær så snill å ikke gjøre det. Det er ikke fordi
jeg ikke verdsetter tanken, og det er ikke fordi jeg ikke vil bli frisk. Herren
vet at det er ikke sant. I all sannsynlighet om du har hørt om noe, eller prøvd
noe, så har jeg det også. I noen tilfeller har det gjort meg sykere, ikke bedre.
Det kan føre til bivirkninger eller allergiske reaksjoner. Det kan også føre til
at jeg føler at jeg har feilet, noe som får meg til å føle meg enda mindre. Om
det var noe som kurerte, eller hjalp folk med min form av kronisksmerte, da
ville vi visst om det. Det er et verdensomspennende nettverk (både på og utenfor
Internet) mellom folk med kronisk smerte. Om noe virker, vet vi. Det er
bestemt ikke mangel på vilje til å prøve. Om, etter å ha lest dette, du likevel
føler for å foreslå en kur, da så gjør det. Jeg tar kanskje med meg det du har
sagt og diskuterer det med legen min.”
”Om jeg virker sårbar er det sannsynligvis det jeg er. Det er ikke hvordan jeg
prøver være. Faktisk prøver jeg meget hardt å være normal. Jeg håper at du
prøver å forstå. Jeg har gått, og går fortsatt gjennom mye. Kronisksmerte er
vanskelig å forstå hvis du ikke selv har hatt det. Det tærer på både kroppen og
sinnet. Det sliter en ut. Nesten hele tiden vet jeg at jeg gjør mitt beste for å
takle dette, og jeg lever mitt liv til det beste ut fra mine forutsetninger. Jeg
spør om du kan bære over med meg og akseptere meg for den jeg er. Jeg vet at du
ikke ordrett forstår min situasjon hvis du ikke har vært i mine sko, men jeg
spør deg om du kan prøve å vise forståelse, så mye som mulig.”
”På mange måte er jeg avhengig av dere - folk som ikke er syke. Jeg trenger dere
til å besøke meg når jeg er for syk til å dra ut. Av og til trenger jeg at dere
hjelper meg med handling, matlaging eller rengjøring. Jeg trenger noen som kan
følge meg til legen, eller til forretningen. Dere er mitt ledd til
normaltilstanden av livet. De hjelper meg å være i kontakt med de delene av
livet som jeg savner, og som jeg vil gjenoppta så snart som overhodet mulig.”
Jeg vet at jeg har bedt deg om mye, og jeg takker for at du har lyttet. Det
betyr virkelig mye.
forfatter ukjent