Jeg har viet mine sider til et tema som
opptar meg. Jeg har selv kronisk bekkenleddsyndrom/bekkenløsning, 10 år etter at
det ble konstatert første gang.
I løpet av denne tiden har jeg prøvd mange alternativer i håp om å bli bedre. Det har vært en vei full av håp, vilje, smerter, utgifter, utholdenhet, opp- og ned- turer. Vil med mine sider prøve og formidle noen av mine erfaringer.
Da jeg fikk påvist bekkenløsning fikk jeg hefter med
informasjon og råd. Der leste jeg om rullestol og trappeheis. Jeg følte jeg
at dette ikke angikk meg. For så dårlig var jeg jo ikke. Jeg var jo egentlig
sprek og aktiv. Min løsning var i stor grad å stå på, bite tennene sammen og
holde ut.
Ingen kan med sikkerhet si at jeg ville vært bedre i dag om jeg hadde
fulgt de rådene jeg nå selv prøver å formidle til andre, MEN en ting er helt
sikkert: jeg ville hatt det bedre! En blir sliten, litt hissig og lei seg av å ha det vondt.
Ut fra det jeg har lest av informasjon, kan det se ut som om "flinke jenter" er
overrepresentert blant de som lider av kronisk bekkenleddsyndrom. Dvs. har store
plager selv 2 år etter siste svangerskap.
Mitt råd: Lytt til kroppen, stol på deg selv, sett grenser!
Jeg føler at et behandlingsopplegg som jeg har hatt på
Spesialsykehuset for rehabilitering avd. Stavern (Kysthospitalet) skiller seg
noe fra annen informasjon jeg finner på nettet på andre hjemmesider. Der blir
bekkenløsningsplager behandlet på samme måte som de med rygg- og nakkeproblemer.
Aage Indahl som står for opplegget er en av pionerene i norsk og internasjonal
forskning på dette området. Derfor vil jeg anbefale folk med bekkenløsning å
lese om rygg også. Jeg har skrevet en artikkel om hva jeg opplevde og lærte
under mitt rehabiliteringsopphold.
Artikkelen er opprinnelig skrevet som et innlegg til LKB - nytt.
Den er gjengitt under linken
rehabilitering.
Håper du finner noe av interesse. Lykke til!